Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen,
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe,hoppe,gå-
Allt er slutt....,det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg,sier de,-jeg går mot en dør
Der ute går livet videre som før-
Jeg snur meg-du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme selv om du ville-
Skriket vil ut,men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa "Bare en hund".....
Av Anne Lise Boge